Exclusive“The Farmer’s Daughter” (1947): From the Farm to the Halls of Power

Fjorton år tror jag visst att jag var Liten flika som muntar och sängna. Ingen friar hörde jag på Og ingen hyr jag dikta oppå. Syra tren er jag blessjuten år Solens skinn gik en gul och dame var Alt var skönt, jorden grön, himmelen blar Men likval filtes mig noga tandår. Nå er det jeg mer som det var Stunden mer, jag så sorgsen, stunden bra Stunden mer, jag så fritt, stunden röd Og jag vil farkende fa eller dø. Hjelp! Hva er det du gør? Research. Jeg drøner i det. Hey, du er en slags besatt der. Hva researcher du? Den spesielle valg. Allt dette til en valg av landets representanter? Det var bare to kandidater, ikke 20. Jeg vet det, men jeg vil bare bli informert. Hva er dine største bekymringer? Fynli ser ut som den naturlige valg. Han har så mycket erfaring, og han har vært en alderman i år. Men. Men jeg kan ikke håppe at jeg kan huske alle de dårlige ting som ble sagt om ham i Stadshallet. Til mig er det bare en valg. Egentlig. Jeg var ikke sikker på dette hele Katie for Kongress-kampanje først. Men så skrev jeg hennes nyeste spøl. Når noen spør dig om din valg, må du være stolt av den valg. Du må spørre deg selv, hvem er det jeg valger? Hvilken typ av person er han? Hvad støtter han? Hva tror han på? Ingen mann eller gruppe mann kan skade deg, hvis du bruger din kraft til en fri og ærlig valg. Åh, det gjør sikkert at jeg vil stemme for Farmer's Daughter. Jeg heiter Tiffany Brannan. Jeg heiter Rebecca Brannan. Velkommen til Real Thoughts on Cinema. Mange kontemporære politikere og kommentatører leder mennesker til at tro, at alt annet enn støttende drødgeri for kvinner er en rejselig udvikling omvendt av flere rækker feminisme. Dette skjulte synpunkt forstyrker spirituelle kreativitet og frihet med rejelsen af traditionelle kostymer og kjøder. Uansett et par legale retter, som er støttet hele 20. års tid, er mange amerikanske kvinner i siden engagererde i kunst, bygd og kommunikasjon utan å rejse traditionelle idéer om kvinnlighet og familie. En film som viser en veldig kvinnlig kvinne som bliver involvert i politik er Farmer's Daughter fram 1947. Denne filmen følger Katie, en enkel kvinnlig kvinnlig kvinne med svensk beskyttelse som går til storbyttet for å bli kjører. Uansett det, støtteren som har været med sin familie anbefaler at han kjører henne til stedet for å redde sin busfær. Uansett det, har han ytterligere motiver. Han prøver å pretendere at kjøret ikke starter så de må overnatte i en motel. Når hun snart kjører kjøret for å vise henne at det fungerer, kjører han tilbake til en annen bus som skader kjøret og forstyrker dem til å overnatte. Uansett det, Katie er en god kvinne og ingenting skjer, men han forstyrker henne deres næste morgen etter at hun måtte kjøre alle hendes penge for at kjøret skulle bli reddet. Så må hun kjøre til den store stedet og søke jobb som kvinne for at få tilbake pengene til hendes næringskurs. Hun slutter med å arbeide for en familie som har været sammenlagt med politik for året, kongressmannen Morley og hans mor. Det er snart romantiske størringer mellom henne og kongressmannen Morley og han forstyrker henne til å holde på og kjøre for hendes mor i stedet for å gå tilbake til næringskurs når hun får nok penger. Når en kongressmann dør og de må kjøre en spesiell valg for å forstyrre ham, er Katie distresseret for at hun vet at han har et dårligt rekord og kjører henne om det på tømmehallet. Dette inspirerer oppremmende til å spørge Katie for at kjøre for kongressen henne selv. Filmen ble produceret av RKO Radio Pictures. Det ble direkteret av H.C. Potter og produceret av Dore Sherry. Det stjer Loretta Young, Joseph Cotton, Ethel Barrymore og Charles Bickford. Nogle mennesker som kanskje ikke vet så mye om historien på amerikansk politikk kan være overraskede ved idéen om en kongressmann som kjører for kongressen i 1947. Men, hvis du vet litt mer om politikken i dag, vet du at det var ikke ubehørt å ha en kongressmann som kjører for kongressen i 1947. Nei, de to sessioner som kongressen kjørte, 1979 og 1980, hadde 11 kvinder og 8 kvinder i de følgende sessioner. Er det ikke sant at kvinder var i kongressen selvfølgelig før kvinder købte retten til at kjøbe samtidig som ungdommer? Ja, den første kvinde som kongressen købte var i 1916. Det klager faktisk. Ja, og det var noen som købte retten til husbøndene da de døde. Som resultat har vi her en film som er en interessant blanding av genrene, vil jeg sige. På en måde er det som en Frank Capra-film, men det begynner ikke slik. Det begynner som en romantisk komedie. Det er en film om en ung kvinde som prøver å lave noe av hende selv. Hun har mål, hun vil være nørs. Men det går ikke til en mediske film fordi hun aldrig laver det til en mediske skole. Hun er veldig prinsippert og veldig utbildt om den politiske scenen, selv om hun ikke er fra denne lille byen. Hun er veldig utlandet, jeg er sikker på at hendes familie er immigrerte. Hun har en svensk aksent. Men hun er veldig informert om at denne ene kvinde var deres næste kjærer. Så hun har virkelig vært med på hvad som sker og følger det, og det overrasker alle. Her kommer denne lille kjærer og hun vet virkelig hvad som sker. Det er overraskende når hun først begynner at lave disse politiske kommentarer som hun serverer på en koktajlparti. Hun tænker, jeg elsker det ikke. Men hvad vet du om hende? Men hun vet mye om hende. Hun har aldri ønsker om at få til politik selv. Så det er en svært tvingende når hun er bedre for Kongressen. Jeg elsker hvordan denne film følger i den typiske goldene år i Hollywood-stylen av ikke-sagende politiske partier. Og som Mr. Smith går til Washington ikke-sagende stater. Og det hele er for å undvære at folk bløder eller er for spesifikt. Det handler ikke om en stater. Det handler om en historie som kan skje i noen stater i Unionen. Og fordi det ikke er så dypt til politiske korruptie, ser du at det er denne ene mann som har noen spørsmål. Det gikk ikke til de spørsmål som Mr. Smith gikk til. Det handler mer om at du kan finne noen slik mennesker som ikke-sagende politiske korruptie. Og det er interessant at vi ser en familie som er veldig i politik, de Morleys, med matriarken Mrs. Morley som ikke-sagende kone og mor av en president i USA som holder en posisjon som bare en anden kone har, Barbara Bush, som faktisk ser litt som Ethel Barrymore. Men uansett denne lange involvering i politik, er de Morleys beskattet som ærlige, gode mennesker som vil gøre det rette. Selvom de er involvert i partiet og snakker om ting man må gøre, ser vi at Glenn Morley, som spielte veldig godt af Joseph Cotton, er en ærlig, god man som vil gøre det rette. Og så er hans far. Det er ikke selvfølgelig de andre membere i partiet. De kongressmenne som død og må bytte Jonsson er sammenlagt med hans. Han er en repræsentant fra deres distrikt i den samme partie, mens Mr. Morley er senator. De er fra den samme sted, fra den samme område, fra den samme partie. Og de støtter hans som en del av partiet. Katie støtter ikke hans, og hun støtter ikke Finley, som de ønsker at bytte hans. Og så kommer det til noget mørkere elementer som folk tænkte om, den rette typen kandidaten med Finley. Han forverder, når de får litt likkert i hans, at han har disse radikale ... ikke radikale ideer, men ... Fringe ideer, som betyder at de er sammenlagt med Ku Klux Klan, som var stadig en veldig virkelig idé. Det er radikalt, og det er veldig ikke-amerikansk. Det er mot hele idéen om at alle er like. Men det er brandert som den rette typen amerikansk. Og så har han en organisation, en grupp som kan pressere folk til å gå i gang. Så det er noget mørkere referenser til det. Men det hovedmålige om denne film, er at den fokuserer på personlig ansvarsområde i regeringen. Om du ikke elsker noget som sker, kompenserer du ikke. Bliv informert, som Katie, og gjør noget om det, om du voterer, støtter den rette kandidaten, eller støtter regeringen selv. Og jeg tror at der er mange mennesker som sikkert ikke støtte kvinders støtte i regeringen. Det var bare et par år, 27 år efter at kvinder ble støttet. Og det var sikkert etter det vi kallte den første vrej af feminisme, men før den andre vrej som skjedde i 60-tallet. Men jeg vil sige at denne film som beskriver kvinders støtte er veldig inoffensiv, selvsagt til mennesker som kanskje ikke støttede kvinders støtte til å vote. Fordi at hun ikke er en politiker. Hun er ikke så nært til en parti. Hun er bare for amerikanisme og det rette. Men hun er virkelig en repræsentant. Det er hvad hun vil være. Noen som bare er en av menneskene og vil repræsentere deres ideer. Og det gjør virkelig at du tænker på hvad kongressmenne eller kvinner skal være. Hvad ideen om en demokratisk republik er. Landet er for stort for hver person til å komme sammen og vote på alle spørgsmål. Så ideen er at vi alle kommer sammen og sier at vi truster denne ene person. Lad oss sende henne til kongress for at hun kan vote på våre støtte. Og for ofte blir det dette vredelige spørgsmål, så det er ikke det mer. Og hvad hun sier er at hun ikke skal støtte noe annet enn menneskene som har støttet henne. Og ikke prøve at støtte dem til hendes egen grunn, men støtte hendes egen vilje til hvad de ønsker deres grunn at være. En søvn av menneskene. Det blir ofte løst. Det er lett for menneskene at komme til denne diktatorskapmål, for det er bare det naturlige. Du må ikke sige at kraft korruptes. Katie er en sluttende alternativ til det. Også en fantastisk eksempel på en virkelig amerikansk. Hun er en immigrant. Hun kom fra en simpel bakgrund. Hun kommer fra skogen. Og det er både kjærlig og inspirerende når hun snakker om alle ting hun gjorde på skogen. Både inntil arbeid, som alle hendes køkking og klæring, og uten arbeid, når hendes brødre var væk på krig. Hun hjelpte rundt på skogen med arbeidet med 10 mennesker. Men hele tiden støtter hun sin hemmelighed. Og jeg tror det var interessant at se hvordan denne film kom rett etter 2. verdenskrig. Så vi ser at mennesker prøver å få tilbake til det simpele amerikanske livet. Både åndring mennesker som kom fra utenlandske land og mennesker som har vært i Amerika i år, for at virkelig opnå og opnå igjen hvad amerikanisme såg ut efter en krig så stor. Og hvordan det var noen farlige ideer som kryptet inn i noen av de politiske partiene, eller i noen menneskers ideer. Og hvordan det var den største opnåd og opnåd vi støtte i kriget og at det var en spændende prospekt at det kunne gå inn i landet fra innsiden og hvordan det var om å støtte det. Ja. Og som en film fra midt- til senere 40-tallet, ser du definitivt stilen i kostumene. Min kostum er basert på den første kostum vi ser Katie bruge, som er en tydlig overkot med pladprint over en simpel suit-like kostum med en fullere skjort og mærkelige sko. Hun bruger ofentlig hendene i bræder ennå i to bræder på sidene av henne og bunnene, eller som en større bræd rundt henne, og hun bruger en morsom hatt. Min kostum er inspirert av Virginia, som er Mr. Morley's sort of sweetheart, and a newspaper woman before Katie comes along. Her last costume in the film is a sort of suit with a short jacket, a pencil skirt, leather belt, simple white blouse with a bow at the neck, and a notable watch, as well as a fashionable hat. This movie was a very successful film financially, as one of the top earning films of the year, and it also was recognized by the Academy Awards. That's right. Loretta Young, one best actress for this performance, and it actually caused a bit of a stir, because a lot of people felt Rosalind Russell was going to win for her very dramatic performance in Morning Becomes Electra. Also, this was the first time since It Happened One Night in 1934 that a comedic performance had gotten the best actress win. But I don't think it's even fair to fully call this a comedy or a comedic performance. There are light-hearted elements to it, but as we were saying, it blends a lot of genres. It's dramatic, and it gets into the political, and very touching at times. It's romantic, and then, yes, it does have funny moments as well. But it's always very impressive to me, and I think to the Academy as well, judging from how they would nominate and award performances. When someone can do an accent, and sustain it, and give a very convincing performance, because often you see people being a bit thrown off by having to do an accent. Even really great actors, sometimes it just feels a little off. But she does that accent so naturally, it's consistent, and if anything, it adds to her characterization of the character. It makes it very different than a lot of other parts that she played. While still keeping that natural charm that she had. Now, interestingly, this is the same year as another film she made, Bishop's Wife. And many people felt she deserved the Oscar more for that. Well, that film wasn't nearly as successful. It kind of had a hard time finding an audience, it seems. So it makes sense that this was a better received film in general. And Charles Bickford was also nominated for Best Supporting Actor for his role as the old family butler. Yes, and he is a quiet but powerful presence in the film. As is Ethel Barrymore, who is that matriarch of the family, and always perfect in a part like that, where she has a bit of a wry sense of humor, a strong sense of principle. She's the perfect woman of means and refinement. She's always wonderful. And then Joseph Cotton is really great as this young senator. Sort of showing how he's conflicted between his personal feelings toward Katie. And at first, you know, she's a maid. He's not sure if that's the right thing. There is this other woman. He seems to have some kind of agreement with her. And then Katie becomes his political opponent. She's not running directly against him, but she's running against his party. And the candidate that he's supporting. But he can't help but support and even mentor Katie. And ultimately he ends up going against his party to stand by her when they're using questionable tactics. So we see that he learns from Katie, and he shows what an honorable and big man he is in the fact that he's willing to learn from her. And to see that his party might be doing the wrong thing. And that he needs to side with the cause of doing the right thing rather than just sticking with the political party. The first time that we really see Katie's potential to be possibly even a strong force in politics is when she's been taking some classes at night school. And she's very concerned about public speaking and having to memorize a speech. So Butler takes her into the library and says, here, read one of Mr. Morley Sr.'s speeches. And this scene has always struck me. Obviously it's a beautiful touching story, really, that she's telling in this speech she told. But this was a story that we read in school. And it was interesting because the doctor's name was different. It was Doc Brackett instead of being... It almost sounds like a Swedish name, doesn't it? And so I remember things like, oh, that's that story. And the first time I watched it, that was always such a touching story to me. And in this case, it's a tribute to Woodrow Wilson, who had died recently when he made this speech. And it's just such a beautiful moving scene and really is sort of the point of transition in the film, I think, that it really... You start to see where her character is headed, that she has potential to be a lot more than we were even suspecting from the beginning. Yeah, that's one of the only overt references to an identifiable politician. Everybody else is fictional. And I suppose you could say that hints at the fact that the Morleys are Democrats, because Woodrow Wilson was a Democrat. Other than that, I don't know. I would almost guess that they're Republicans just because of some of... They do a good job of giving hints both ways. Just when you're starting to think, oh, but he said Labour's friends. So they keep you guessing because, honestly, they don't want you to know. They want you to not get caught up on your personal political feelings, but to just see that they're all Americans and that there are people who are doing the right thing and the wrong thing in both parties in this state. And in any state. This film was originally going to be produced by David Selznick. That's right. He bought the story with the intention of it being a vehicle for Ingrid Bergman. And she turned it down and then he thought of either Dorothy Maguire or Sonia Hennie, who's actually a famous ice skater. Which is interesting because there is a prominent ice skating scene in this movie. And even though he ended up ultimately selling the property to RKO, you can still see a lot of his style in it. Most notably, they had to borrow Joseph Cotton from David Selznick. It says, yes, I agree with David Selznick in the credits. And so I think it still kind of has his touch even though he didn't actually make it. And also his winning way with the Academy. The Academy's really liked David Selznick. If you're familiar with Loretta Young's work, I think you'll really enjoy this film. And if you're not, this is a great introduction to her. She's so charming as Katie. And this is a really great starring role for Joseph Cotton who was a brilliant actor who often played almost a supporting role. He would be that second male lead who sometimes had his own romance and sometimes didn't. Famously getting his start in Citizen Kane. Yes, he was a good friend of Orson Welles. In Gaslight, another famous film. He is technically the leading man in that, but Charles Boyle is in it as well. He usually played the more honest, more honourable other man when there's another perhaps more famous, perhaps more star-like gentleman in the film who tends to be on the criminal or on the crazy side. A couple of times with Orson Welles in such a scenario. But Charles Boyle in that film. So here, he's the leading man. And it's great to see him just being the leading man. And displaying his great acting ability and just his unique style. You can kind of see how he began on radio because he has a really unique voice. A powerful voice. And a unique appearance too. He was a great actor. I remember when we first started watching his movies maybe six or seven years ago I'd never seen him in anything besides before the first few I think the two David Selznick movies he made around the same time. Which were Since You Went Away and I'll Be Seeing You. And when we watched one of those movies with her grandma, she said, oh Joseph Cotton. She really knew who he was. I don't think that's... Cary Grant, some people still know. Clark Gable, some people still know. But not Joseph Cotton because he mainly was a star in the 40s. He really was of that era. And I don't really know that much about his later career. I think that's a really good point. People who just really had a heyday in the 40s or earlier usually have gotten kind of lost by history. That's true. Other than Citizen Kane is still ranked as the best movie of all time but I don't know if you would immediately know his name. Maybe you'd know Orson Welles' name. Yeah, exactly. Oh yeah, that guy from Citizen Kane. And Loretta Young also has a very vast but often overlooked filmography. Yeah, she finished her career in the early 50s, right? She transitioned to television but she started in the 20s. Although her name is Loretta Young, she's not as young as you might think by the time that this movie was made. It was an appropriate name. She was forever young. She was born young, as Cary Grant tells her in The Bishop's Wife. But she really is a woman of principle and I think this reflects who she was as a real person. She was noted as being one of the most principle and moral actresses in Hollywood. A woman of strong values and she brought that into her depiction of this character of Katie. Someone who knows how to work hard, be honest, tell the truth, love deeply and just be a great example without trying to preach to anyone. I just love how in scene after scene she's totally honest as she says things and she almost seems to not even realize that she's saying something that's controversial or she's just telling the truth. No, he's not a good man or yes, he is a good man. Or her simple confidence in her cooking. They say, oh, this is good. You bet. Yes. So this ranks right along with movies like I Remember Mama with Irene Dunn with a very excellent, principled actress doing a great Scandinavian accent. And I think it's one which people who are classic film fans will really enjoy and even if you aren't, I think the blending of genres could really fascinate people who are just getting introduced to the old Hollywood style. And it's political but it's not, like you said, there's not a lot of references to, other than mentioning Woodrow Wilson, there are really no references to current politicians. You don't really need to know anything about what was going on in the political scene at that time, which some movies it helps if you have that knowledge but this one, really, it's just timeless. It's very timeless themes about Americanism and patriotism. So it's a very inspiring movie that I would recommend to all Americans and to anyone who is interested in learning more about classic films and particularly if you maybe have some preconceived notions about classic films, gender stereotypes, just that they're all a certain way. Movies like this show you that there are so many classic films that are extremely unique and different than anything you'll see from modern Hollywood or even from the last few decades. Yeah. This film is available in some beautifully remastered black and white copies. You can stream it by either renting or purchasing it on Amazon Prime Video and it also is available on DVD from Warner Archives which you can also buy on Amazon from Barnes and Noble or on Walmart. Like many classic films, The Farmer's Daughter is mainly founded on powerful dialogue. However, if we go back further in cinema history, classic films teach the art of cinema without dialogue. Join us next time as we talk about a great silent film which tells a classic story about two friends driven apart by a woman. Thank you for watching. Goodbye.